Kamilla

Da har jeg den store gleden av å kunne få presentere min kommende hustru her på denne ydmyke og sjenerte bloggen. Men hvordan i alle dager skal man kunne gjøre det på en grei og avbalansert måte? Jeg tror det er greit å begynne med litt personalia som kan være lagelig for noen og enhver å kjenne til.

Navn: Kamilla Svege Lunde
Født: Ja. I hovedstaden (Oslo)
Bosted: Kristiansand
Humor: God (tidenes beste latter)
Favorittmat: Ikke kompe (men hun har faktisk prøvd en gang, noe ufrivillig, siden hele familien satt og så på)
Kjæledyr: Nei (utenom en og annen hybelkanin som lurer seg inn)
Fotballag: IK Start selvfølgelig!
Favorittfarge: Har gått mer og mer over til lilla etter at hun ble kjent med meg. Men i bryllupet blir det nok bittelittegranne rosa ser det ut til.

Denne nydelige jenta kom inn i livet mitt for bittelitt over ett år siden. Det var bibelgruppe og hun skulle komme. Jeg hadde hørt om henne før, men aldri snakket med henne elelr sett henne i live, som jeg kan huske. Men der stod hun. Nyfrisert og nysminket. Smilet og det avbalanserte "Hei, Kamilla" hun gav meg da jeg tok henne i hånda gjorde så jeg skjønte allerede da at dette var ei jente jeg kom til å forelske meg i. 15 dager gikk, og 11.09.08 ble vi sammen, etter å ha torturert meg gjennom en og en halv time norsk drama om en seilbåt og hvordan den kunne ødelegge et forhold. Ikke særlig oppmuntrende der du sitter med ei jente du strengt tatt håper på å bli sammen med innen filmens slutt. Den filmen kan ta livsgnisten fra hver og en som enten er i et forhold eller på vei inn i et.

Det tok ikke lange tiden før jeg skjønte at jeg ikke kunne annet enn å gifte meg med henne. Hun var (og er) for perfekt til å ikke dele hver eneste dag med. Ja, jeg vet at du synes at det nesten kan bli litt for søtt, men sånn er kjærligheten (det ble jo nesten ENDA søtere å si det sånn, men men.).

Så sånn er det. Hun er best.

Jeg elsker henne over alt!

Da ser det ut som jeg også har forvillet meg inn i denne blogg-verdenen, og det er på tide å skrive et første innlegg. En liten advarsel til dere som vil lese dype politiske kommentarer og refleksjoner over hva som skjer i Midtøsten osv. De kommer ikke til å komme! Mer "fred og kjærlighet og sånn"... Det blir tanker om bryllupsplanleggingen og etter hvert informasjon om kirke, forlovere osv, og ikke minst debatter ang. hår (opp? ned? tuppert?) og farger (turkis eller kanskje sjokkrosa og mintgrønt?).

Men siden dette er mitt første blogginnlegg syns jeg det er rett og rimelig at jeg sier noen ord om han som skal ha æren for at jeg sitter her og skriver på min egen bryllupsblogg: Simon.
I går var det ett år siden jeg stod og ventet på at Irene & Audun skulle hente meg. Jeg hadde takket ja til å være med i bibelgruppe, hos Simon. Jeg viste han var fra Flekkefjord og var sønn av en barndomsvenninne av mamma, og kunne halvveis minne en gjeng tøffinger på vannski en gang vi besøkte Grete og Petter på hytta i Flekkefjord.
Etter bibelgruppa tok det ikke mange dager før jeg skjønte at dette var en jeg virkelig var interessert i, og 15 dager og et par gode filmer (les: "Mars og Venus":)) senere var det ikke tvil om at det var gjensidig.
Et halvt år og tre dager senere gikk verdens beste gutt ned på kne og jeg fikk den nydeligste ringen på fingeren min.

Simon er den mest omtenksomme jeg kjenner, han er snill, morsom, ufattelig kjekk og litt glemsk. Og han uten tvil den jeg vil tilbringe resten av livet med!

Det siste året har vært fantastisk og jeg GLEDER meg til fortsettelsen!

Så var vi igang igjen.

De lærde, og ikke fult så lærde, strides om hvorvidt bloggen min burde gjøres om til en bryllupsblogg eller ei. For å si det rett ut: Blæh! Enkelt og greit. Noen vil kanskje til og med hevde at det er ALTFOR tidlig å begynne å plage allmennheten med planleggingen vår, og det er helt sant. Men da skal du slippe å lese her når du tenker "i dag gidder jeg ikke å lese om noe bryllup."

Men uro deg ikke. Det vil ikke bare handle om hardangerbestikk og hvilket sausenebb vi tar sikte på å ønske oss. Andre saker vil forekomme.

I mellomtiden får du ha en god sommer.